Miklós Perényi: Britten, Bach, Ligeti
ECM New Series
Alternative tolkninger av Bachs og Brittens cellomusikk
Ungarske Miklós Perényi er en av de cellistene som nådde å
studere hos Pablo Casals. Og er det ikke noe som minner om den gamle spanske
mesteren her på denne platen? På programmet står Bachs sjette suite for
solocello (BWV 1012) sammen med Benjamin Brittens tredje solosuite (op. 87).
Perényi spiller begge verk med solid teknikk, med god sans for de
kontrapunktiske passasjene, og først og fremst med framdrift, flyt og lange,
deklamerende linjer. Celloen hans synger som hos Rostropovitsj – som jo er den
uunngåelige referansen i dette repertoaret. Men Perényi spiller samtidig med en
større, mørkere og mer ru tone enn Rostropovitsj, og fraseringene hans har en
tyngde som nettopp peker bakover i retning av Casals. Der Rostropovitsj alltid trakk fram det
dansante i Bachs suiter, understreker Perényi det melodiske stoffet og legger
mindre vekt på de rytmiske aksentueringene. Ikke at det er noe galt i det.
Dette er blodrike, kraftige tolkninger, både av Bach og Britten. Og i tillegg
spiller Perényi, som en slags ekstranummer, en fritonal, folketoneinspirert
solosonate skrevet av Györgi Ligeti omkring 1950 – før han så å si ble Ligeti.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar