Brahms: Sonatas for Viola & Piano Op. 120
Henninge Landaas, bratsj
Tim Horton, klaver
Lawo
Ny, norsk tolkning av Brahms og hans bratsjsonater
Brahms sluttet å komponere i 1890, men startet igjen da han
hørte klarinettisten Richard Mühlfeld. Resultatet ble fire sene verk for
klarinett – en trio, to sonater og en kvintett. Senere skrev han også
bratsjversjoner av de to sonatene. Selv var han ikke tilfreds med resultatet,
men forlaget ville ha det slik. I tekstheftet til den nye Lawo-platen følger
pianisten Tim Horton Brahms et stykke på vei og liksom unnskylder
bratsjversjonene. Det er det ingen grunn til. Platen selv er vel egentlig det
beste argumentet for at dette er fullgyldige Brahms-verk. Henninge Landaas
spiller dem med varm, mørk klang i bratsjen, og Horton er en solid partner. De
nærmeste norske konkurrentene i dette repertoaret er Lars Anders Tomter og Leif
Ove Andsnes som i Virgin-innspillingen fra 1993 ga sonatene et skarpt,
kontrastfylt, nærmest heseblesende ungdommelig uttrykk. Landaas og Hortons
tolkning er annerledes – og et utmerket alternativ i så måte. De velger brede,
ganske langsomme tempi, de runder kantene, de understreker de melodiske linjene
og den rike harmonikken. Og gir disse alderdomsverkene rom til å puste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar