Bergens Tidende, 29.05.2017
Det Norske Kammerorkester
Terje Tønnesen,
kunstnerisk leder
Festspillene
Logen
En 40-årsfeiring med kraft og smell
Det er noen år siden det
sist var musikalsk maraton på Festspillene. Men lørdag kveld var det på’an
igjen: Musikk i Logen fra klokka 18 til godt over midnatt, tre konserter bare
avbrutt av korte pauser. Og så mye må det nok til når Det Norske Kammerorkester
feier 40-årsjubileum. For de tre konsertene demonstrerte ikke bare spennvidden
i orkesterets repertoar, de viste også fram noen av de mangslungne
eksperimenter og musikalske sammenhenger orkesteret har vært involvert i siden starten
i 1977.
På den første konserten hørte
vi tre sentrale strykerverk med stor tidsmessig spredning. Først Sjostakovitsjs
Kammersymfoni (op.110a) – som egentlig er en transkripsjon for strykeorkester
av hans selvbiografiske strykekvartett nr. 8 fra 1960. Kammerorkestret gikk
rett til kjernen i verket, understreket musikkens opprivende karakter, men fikk
også fram den underliggende følelsen av høytid og verdighet.
Fra Sjostakovitsjs angstfylte
1960-tall gikk turen tilbake til 1700-tallet, til Haydn og hans første cellokonsert.
Kammerorkester la en lett, frisk ramme om den unge, persisk-østerrikske
cellisten Kian Soltani som spilte den virtuose solostemmen med stor romantisk
tone og imponerende musikalitet.
Og da var det tid for
Grieg og «Holbergsuiten», det verket som mer enn noe annet er knyttet til
nettopp dette orkestret. Innspillingen av suiten i 1979 ga Kammerorkestret sitt
internasjonale gjennombrudd. Og som vi hørte i Logen på lørdag kan musikerne
fremdeles få verket til å løfte seg med polert strykerklang og rytmisk spenst.
Kveldens andre konsert var
organisert omkring temaet «galskap». Det startet med Telemanns «Burlesque de
Quixotte», en suite som framstiller Don Quichottes gale fantasier med
musikalske, lydmalende effekter. Vi fikk suiten i en frisk, begivenhetsrik
framføring der Kammerorkestret for tilfellet var utvidet med Hemig Valebjørg
som la fantasifulle slagverkeffekter omkring Quichottes ville drømmer.
Hva Bachs Konsert for to
fioliner og strykere (BWV 1043) har å gjøre med temaet galskap, er litt
vanskelig å se, men Kammerorkestrets robuste framføring med Terje Tønnesen og Daniel
Bard som swingende, lekende solister ble uansett et av kveldens musikalske høydepunkter.
Galskap var det til
gjengjeld til gagns i engelske Peter Maxwell Davies’ «Eight Songs for a Mad
King», et stykke musikkteater fra 1969 om den gale engelske kongen George III
og hans forsøk på å lære fuglene å synge. Galskap var det også helt konkret i
omstendighetene omkring framførelsen. Tenoren Nils Harald Sødal som skulle framstille
kong George, hadde dobbeltbooket slik at han tidligere på kvelden hadde
forestilling i Kristiansand. Men han nådde fram til Logen i tide ved hjelp av
helikopter og ga – sammen med dirigenten Christian Eggen og fire musikere – en
imponerende virtuos og rørende framstilling av den vanvittige kongen og av Maxwell
Davies’ vanvittig kompliserte musikk.
Kveldens siste konsert
startet med enda et musikalsk høydepunkt: en spenningsfylt, brennbar tolkning Arnold
Schönbergs «Verklärte Nacht» (op. 4) der Kammerorkestret så å si trakk lange
linjer tilbake – eller fram – gjennom kveldens program til innledningen av
første konsert med Sjostakovitsjs Kammersymfoni.
Siste punkt på programmet
var et musikalsk eksperiment der pianisten Bugge Wesseltoft skulle gå i dialog
med Kammerorkesteret omkring utdrag av Bachs Goldberg-variasjoner (BWV 988). Det
er alltid risikofylt å forsøke å fusjonere jazz og klassisk partiturmusikk. Denne
kvelden var ikke noe unntak. Kammerorkesteret spilte, utvidet med en gruppe
treblåsere, noen enkle instrumenteringer av Bachs variasjoner. Innimellom improviserte
Wesseltoft –sammen med bassisten Sigurd Hole og slagverkeren Hemig Valebjørg –litt
nølende og ubesluttsomt over Bachs melodilinjer og akkordsekvenser. Alle satt
liksom og ventet på hverandre – eller på at noe skulle skje. Noe egentlig
samspill på tvers av musikalske tradisjoner og formater ble det aldri snakk om.
