Viser innlegg med etiketten Olav H. Hauge. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Olav H. Hauge. Vis alle innlegg

En investering

Bergens Tidende, 10.11.2010


Geir Tveitt
Piano Works and Songs
Kinne Piano

Torgeir Kinne Solsvik i dobbeltrolle som pianist og plateprodusent


I 2009 fikk Torgeir Kinne Solsvik fordypningsstipend fra kulturorganisasjonen Hardangerlokk. Pengene brukte han til å kjøpe moderne opptaksutstyr. Det er det første resultatet av denne investeringen vi hører på den nye platen: musikk av Geir Tveitt, innspilt i Strandebarm Kirke med Solsvik selv i dobbeltrollen som pianist og produsent. Den lydtekniske kvaliteten er god, men nok så viktig er det at Solsvik er en god pianist. På platen spiller han de tolv tostemmige invensjonene (op. 2) pluss andre av Tveitts klaververk – og gjør det med fin sans for motsetningene mellom det strengt systematiske og det viltvoksende burleske i denne egensindige musikken. Resten av platen er helliget Tveitts sanger til dikt av Olav H. Hauge og Aslaug Låstad Lygre. Barytonen Ørjan Hartveit synger dem med teknisk sikkerhet, men forsøker sjeldent å karakterisere og differensiere de enkelte tekstene, noe som gir fremførelsen hans et litt monotont preg.

Sanger fra vestlandet

Bergens Tidende, 27.08.2008


Geir Tveitt: Songs
Per Vollestad, baryton
Sigmund Hjelset, klaver
Simax Classics

Geir Tveitts tonesettinger av Olav H. Hauge på plate for første gang


Det er hundre år siden Geir Tveitt og Olav H. Hauge ble født. Hadde de annet til felles enn dette fødselsåret og tilknytningen til Hardanger? Er det annet enn praktiske og økonomiske grunner til at feiringen av hundreåret er organisert som et felles prosjekt? Disse spørsmålene er blitt diskutert oppad stolper og nedad vegger de siste månedene. Og her kommer da enda et innlegg i debatten, men denne gangen et interessant, kunstnerisk innlegg. For på den nye Simax-platen demonstrerer Per Vollestad og Sigmund Hjelset at Hauge i det minste inspirerte Tveitt til å skrive musikk, god musikk.

Tveitt fortalte selv at han hadde tonesatt drøssevis av Hauges dikt, men det er bare overlevert noter til ti. På platen fremføres seks av dem, pluss elleve dikt av Aslaug Vaa og tre av Aslaug Låstad Lygre, i alt tjue tonesettinger skrevet i begynnelsen av 1960-tallet mens Tveitt var ansatt i NRK, tjue korte komposisjoner som opprinnelig ble brukt i en serie radioprogrammer om vestlandsdiktere. Nå kommer de på plate for første gang.

De fleste av diktene har tradisjonell strofisk struktur, og Tveitt understøtter dem med enkle, klare melodilinjer som følger språkrytmen. Dette er, som platens tittel sier, «Songs», sanger som ofte har et antydet preg av folketone. Ikke avansert, komplisert musikk, men likevel umiskjennelig Tveitt. For under melodilinjene ligger det ofte en klaverstemme som kommenterer teksten med uventede dissonanser og rytmiske spenninger. Det er tydelig at Hauges dikt har vært inspirerende for Tveitt, mange av de mest utfordrende klaverstemmene er skrevet til nettopp disse tekstene, og det er også her man hører de skarpeste klangene – som for eksempel de kvasse sammenstøtene mellom dur og moll i «Svarte krossar».

Det er fortjenstfullt at dette materialet nå er dokumentert på plate. Dette er en musikkhistorisk interessant utgivelse, og det mange gode opplevelser å hente her. Men det er også en del problematiske steder i Vollestads fremføring. Han har ofte vanskeligheter både i høyden og dybden, og en lett uklar intonasjon får av og til de dissonante partiene til å klinge mer dissonant enn godt er.