Liker De Brahms?

Bergens Tidende, 26.11.2008

Brahms: Klaverkvartetter 1-3

Nicholas Angelich (klaver), Renaud Capuçon (fiolin), Gérard Caussé (bratsj) og Gautier Capuçon (cello)

Virgin Classics

Fargerike og frodige tolkninger

Det er femti år siden Françoise Sagan utga romanen «Liker De Brahms?». I dag smiler vi ironisk av tittelens spørsmål – skrev en fransk kulturpolitiker nylig. Eller, som en engelsk kritiker skrev i en annen sammenheng, «Who doesn’t?» – Hvem liker vel ikke Brahms i dag?

Vel, fullt så enkelt er det nok ikke, i alle fall ikke i Norge. Her hjemme er det fremdeles mange, både musikkvitere og vanlige dødelige, som blir nervøse når de hører navnet Brahms. Han er så vanskelig å like, sier de. Å lytte til ham krever forsakelse og konsentrasjon. Brahms? Det er plikt og pensum. Musikken hans er grå og alvorlig. Sier de.

Selvsagt er musikken hans alvorlig. Den er skrevet av en komponist som tok musikk på alvor, en mann som påtok seg å forvalte arven etter Beethoven, Schubert og Schumann og som klarte å sammenfatte hele 1800-tallets musikalske praksis i en storslått syntese. Musikken hans er tradisjonsbevisst, men den er samtidig også både fargerik og frodig – og ikke minst er den komposisjonsteknisk revolusjonerende. Det er ikke tilfeldig at Arnold Schönberg kalte Brahms «progressiv».

Den nye utgivelsen på Virgin Classics er en god påminnelse om alt dette. Det hjelper naturligvis at det er Nicholas Angelich som sitter ved klaveret. Han har nærmest gjort Brahms-tolkning til sin levevei. Og brødrene Capuçon har også etter hvert etablert seg som Brahms-eksperter. Sammen med bratsjisten Gérard Caussé presenterer de tre sprudlende, strømmende tolkninger av klaverkvartettene. Alle musikerne har spesielt godt øre for de fremadrettete momentene i denne musikken. De demonstrerer hvordan den tematiske rikdommen i den lange første kvartetten nærmest oppløser det kammermusikalske formatet innefra og løfter musikken opp til symfoniske dimensjoner. Og de fanger, oppmerksomt lyttende, alle de små melodiene som glimter i den andre kvartettens kaleidoskopiske førstesats der Brahms varierer og bearbeider en serie ørsmå motiver. Det klinger stort, flott og kraftfullt. Schönberg ville likt denne platen.  

Musikalsk slektskap

Bergens Tidende, 09.04.2008

Johannes Brahms: Klaverkonsert nr. 1 og Ungarske danser

Nicholas Angelich og Frank Braley, klaverer

Paavo Järvi, dirigent

Frankfurt Radio Symfoniorkester

Virgin

Overbevisende Brahms-tolkninger

Han er 38 år gammel og er først nå begynt å bli kjent i videre kretser. Bedre sent enn aldri, må man si. For amerikanske Nicholas Angelich er en god pianist – og i tillegg noe av en ekspert på Brahms. Han har innspilt fire plater med solostykker og kammermusikk av Brahms. Og nå kommer han da som solist i den første klaverkonserten, flott akkompagnert av Paavo Järvi og Frankfurt Radio Symfoniorkester. I førstesatsen anslår han den helt rette heroiske stemningen, og gjennom hele resten verket spiller han teknisk perfekt og samtidig alvorlig, tankefullt, tilbakeholdende – uten det minste tilløp til virtuoseri. Man merker at det er et inderlig musikalsk slektskap som har ført ham til denne musikken. At han også har sans for de mer corny sidene av Brahms, demonstrerer han til sist sammen med franske Frank Braley i løsslupne versjoner av åtte, firhendige ungarske danser.