Viser innlegg med etiketten Marilyn Crispell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Marilyn Crispell. Vis alle innlegg

Samarbeid

Bergens Tidende, 29.04.2009


Collaborations, 2004 og 2007
Marilyn Crispell m.fl.
Leo Records

Den europeiske jazzavantgarden møter Marilyn Crispell


«Hvis det ikke hadde vært for Europa, hadde jeg trolig aldri fått en karriere», sa den amerikanske pianisten Marilyn Crispell nylig. Hun mente også at de store plateselskapene undervurderer publikums evne til å forstå annet enn den vanlige vellingen. Hennes nye plate, «Collaborations», utgitt på det lille britiske indieselskapet Leo Records, er bestemt ikke den vanlige vellingen. I fem konsertopptak fra den svenske avantgardefestivalen Nya Perspektiv hører vi henne i samspill med sterke europeiske kolleger. I opptaket fra 2004 går hun i nærkamp med den utagerende svenske saksofonisten Fredrik Ljungkvist mens bassveteran Palle Danielsson og trommis Paal Nilssen-Love romsterer i bunnen. I 2007 leder hun en kvintett med trompeteren Magnus Broo og altsaksofonisten Lars-Göran Ulander i front. Begge gruppene spiller frisk, livlig frijazz, med snodige overraskelser på lur bak hvert hjørne.

Utenfor kategoriene

Bergens Tidende, 30.04.2008


Vignettes
Marilyn Crispell, klaver
ECM

Musikalsk mangfoldighet med pianisten Marilyn Crispell


Marilyn Crispell passer ikke inn de vante kategoriene. Hun er klassisk pianist, men har klaverbokseren Cecil Taylor som sitt forbilde. Hun spilte i årevis med villstyringer som Anthony Braxton og Reggie Workman, men har også laget avdempede soloplater, og her på det siste fine trioplater med Paul Motian og Gary Peacock. Pluss at hun har fremført musikk av John Cage og andre amerikanske samtidskomponister. Det er ekkoer av det hele på denne nye platen. Hun sitter alene i et sveitsisk studio og improviserer – og finner balladeaktige harmonisekvenser og spisse, kantete melodilinjer og «spanske», modale fraser. Og midt i det hele kommer det en helt utrolig corny «norsk» improvisasjon over Arve Henriksens «Stille Veg». Tross det musikalske mangfoldet og mange fine øyeblikk virker platen likevel som helhet noe ensformig. En samling korte, musikalske stemningsbilder som korter tiden mens man venter på at noe skal skje.