Koselig kitsch

Bergens Tidende, 12.01.2011

harmOrgan

Sigmund Groven, munnspel

Iver Kleive, orgel

2L

Duett mellom munnspell og orgel

Kombinasjonen av munnspill og hammondorgel er ikke helt uvanlig. Vi kjenner den blant annet fra plater med Stevie Wonder og Toots Thielemans. Nå har Sigmund Groven og Iver Kleive tatt saken til neste nivå. På platen «harmOrgan» hører vi Grovens munnspill i duett med Kleive og kirkeorgelet i Uranienborg kirke. De to hovedpersonenes musikalitet og teknikk er det ikke noe å si på. Og lydteknikken er også god: Plateselskapet 2L har investert all sin ekspertise i opptakene slik at den massive klangen av Kleives orgel ikke drukner Grovens spinkle instrument. I tillegg er repertoaret enkelt og elskverdig. Det er transkripsjoner av noen stykker som Bach og Händel opprinnelig skrev for fløyte, men det meste er korte, upretensiøse låter «i gammel stil» signert Groven og Kleive. Det hele er forrykende kitchy. Og ganske koselig. Men verken kitchy eller koselig nok til å sikre platen et langt liv på iPoden.  

Ensformig

Bergens Tidende, 22.04.2009

Hymns

Sigvart Dagsland

Kirkelig Kulturverksted

Problematisk salmeplate

En håndfull populære, internasjonale salmer – sunget på engelsk av Sigvart Dagsland, akkompagnert av Iver Kleive på keyboards og med gjesteopptreden av både trompetisten Lew Soloff fra Blood, Sweat and Tears og den engelske bluesgitaristen Snowy White. Burde ikke dette være en sikker vinner? Kanskje i teorien. I praksis er resultatet blitt en merkelig grå, ensformig plate der den ene salmen etter den andre ekspederes i stort sett samme slappe tempo, etter stort sett samme mal. Dagsland synger seg igjennom stoffet med en hverdagslig, dempet, nærmest hviskende stemme som trolig skal signalisere intimitet og inderlighet, men som ikke klarer å få lengre melodilinjer til å henge musikalsk sammen, noe som gir salmene et oppstykket og andpustent preg. Og når han en enkelt gang setter kraft på og går i høyden, blir stemmen overspent og sprukken. Det hender et par ganger at musikken plutselig begynner å flytte seg. Det er når Snowy White springer til og forgyller et par takter med sin gitar. Da blir det intensitet i salmene og svev i musikken.