I Michaels verden

Bergens Tidende, 18.09.2012

Rava

On The Dance Floor

ECM

En hyggelig overraskelse

De siste årene har vi mest hørt Enrico Rava på høystemte, følsomme ECM-plater. Men nå spiller den gamle italienske jazztrompetisten Michael Jackson-låter. Han oppdaget først musikken etter Jacksons død. Men da var det gjort. «Dag etter dag oppdaget jeg nye skatter, inntil jeg til sist følte behov for å trenge lenger inn i Michaels verden». Resultatet hører vi på denne platen med liveopptak fra to konserter i Roma der Rava spiller med stort orkester ledet av basunisten Mauro Ottolini. Det høres kanskje paradoksalt ut, men det virker som om arbeidet med Michael Jacksons låter har fått 70-åringen Rava til å gjenfinne jazzrøttene sine. For vel er det mye funk og elektriske riffs i disse opptakene, men først og fremst er det brakende, bråkende, utagerende bigbandmusikk med kompakte arrangementer signert Ottolini og med en høyeksplosiv Rava svevende over saftige messingblåsere i Thriller og Blood on the Dance Floor eller i rollen som intens balladefortolker i frynsete versjoner av Little Susie og Chaplins Smile. En uventet og hyggelig jazzoverraskelse. Hva Jacko-fans vil tenke om dette, kan man lure på.

Når Fanden går i kloster

Bergens Tidende, 25.01.2012

CD / Jazz

Tribe

Enrico Rava

ECM

Dydig italiensk frijazz

Når Fanden blir gammel, går han i kloster – sier et gammelt ordtak. Det passer til den italienske trompetisten Enrico Rava. I sin tid var han en av Miles Davis’ europeiske disipler, og han spilte med free jazz avantgardister som Carla Bley, Steve Lacy, Gato Barbieri og Roswell Rudd. Men i de senere årene har han tilbrakt mye tid i ECM-klosteret der det først og fremst er det spirituelle, det melodiske, det klanglige som dyrkes. På «Tribe», Ravas siste ECM-plate, spiller han sammen med italienske åndsfrender som trombonisten Gianluca Petrella og pianisten Giovanni Guidi og en sprek rytmegruppe med Gabriele Evangelista og Frabizio Sferra på bass og trommer supplert med Giacomo Ancilliotto på gitar. Det er en plate med mye høystemt, insisterende balladespill, mye overdådig klangrikdom, mye myk melodikk der trompet og trombone vever seg inn i hverandre i sakral samklang. Men av og til, når det hele blir litt for dydig, kan Rava ikke dy seg. Han slår seg løs og viser oss den gamle avantgardistiske bukkefoten. I korte glimt.