Dialogues
Tora Augestad
Grappa Musikkforlag
Det er vanskelig å plassere Tora Augestad. Hun er en
sangerinne som beveger seg fritt omkring i landskapet uten å ta hensyn til
tradisjonelle musikalske grenser.
På den forrige platen, «Portraying Passion», presenterte hun
vokalmusikk i det store formatet – verk av Kurt Weill, Charles Ives og Markus
Paus, innspilt med Oslo-Filharmonien og et herrekor. Platen vant
Spellemannprisen i 2018 i kategorien «klassisk».
Nå er hun plateaktuell igjen, med dobbelt-cd’en «Dialogues»
– som er umulig å plassere i noen av de vante kategoriene.
Denne gang har Augestad valgt det helt lille, intime formatet.
På hvert av de 25 numrene hører vi hennes stemme i dialog med bare en enkelt
musiker.
Hennes dialogpartnere er noen av de mange musikere hun har
arbeidet sammen med de siste årene. Først og fremst folk fra hennes eget
ensemble «Music for a while» – Stian Carstensen, Mathias Eick, Trygve Brøske,
Pål Hausken og Martin Taxt. Men underveis hører vi også den sveitsiske
gambespilleren Martin Zeller og den tyske pianisten Bendix Dethleffsen. Og
mange andre.
Sangene på platene har hun hentet fra mange forskjellige tider
og steder. Her er en salig blanding av amerikanske evergreens, norske viser og
salmer, elisabetanske sanger, franske chansons, Schubert-lieder, berliner-songs
og 60-talls avantgarde – alt sammen musikkformer Augestad har vært innom i
løpet av karrieren sin.
Materialet er sammensatt og fullt av kontraster, men det
oppstår allikevel sammenhenger på tvers av de 25 numrene. Den første platen er
preget av lette, ofte ironiske eller bittersøte stemninger, men den andre
inneholder melankolsk nattemusikk.
«Dialogues» er en inderlig, avdempet utgivelse. Augestad blender
sin store ekspressive stemme helt ned og synger med innestemme, så å si. Og hun
gir sine mange medspillere god plass til å utfolde seg i dialogene.
«Jeg håper lytteren finner sin favoritt blant sangene», sier
Augestad om utgivelsen. Men det er faktisk temmelig vanskelig å velge i denne
perlerekken av musikalske opplevelser – der de fleste ligger an til å bli
favoritter.
Ta for eksempel Augestads tre veldig forskjellige dialoger
med saksofonisten Trygve Seim. Eller hennes versjon av James Taylor’s
70-talls-hit «You can close your eyes», tidsriktig akkompagnert av Frank
Hovland på akustisk gitar.
Dialogen med Stian Carstensens blomstrende akkordeon i Disney-slageren
«When you wish upon a star», kommer til å gå på repeat her i juletiden. Og hvis
du innimellom får lyst på litt New Yorker-avantgarde er det bare å lytte til «The
wonderful widow of eighteen springs» – John Cages tonsetting av et par linjer
fra James Joyce’s tekstsalat «Finnegan’s Wake» som Augestad nærmest hvisker
frem mens Christian Eggen banker og hamrer med knokene på et lukket flygel.
I intervjuer har Augestad nevnt at utgivelsen på et vis er hennes
gave til seg selv i anledning 40 års bursdagen nå i desember. Men det er
sannelig også en gave, en vakker julegave, til oss, lytterne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar