Orkesterkultur

Bergens Tidende Morgen, 06.06.1994

Det Kongelige Kapel
Dirigent: Paavo Berglund
Grieghallen

Det Kongelige Kapel – til daglig sitter de i orkestergraven på Det Kongelige Teater i København. Men det hender, alt for sjeldent etter manges mening, at de gir en riktig konsert eller to. Og hvordan spiller de så, når de kommer opp i lyset? – spurte jeg den nærmeste dansker. Det veksler med dagsformen, svarte hun, men på en god dag kan de måle seg med de beste i Europa.

På lørdag i Grieghallen var det helt sikkert en god dag. En veldig, veldig god dag.

Den store Paavo Berglund kommer ruslende inn, inntar podiet og går uten ytterligere omsvøp i gang med Brahms' første symfoni. Og bare et par takter er tilstrekkelig, så husker vi det hele igjen: Slik er det jo at et virkelig stort symfoniorkester spiller –  sammenhengende, levende, pulserende som et mektig kattedyr, stillferdig lekende og med enorme kraftreserver til plutselige utfall. Og slik er det jo at klangen fra et virkelig stort symfoniorkester egentlig skal høres ut – tett, varm, egal.

Her var det hele tiden mye å glede seg over: disiplinerte strykere som hadde arbeidet alle detaljer igjennom og hadde fått hvert eneste buestrøk på plass, treblåsere som kunne eksponere seg solistisk og straks etter blande seg sømløst inn i ensemblet, for slet ikke å tale om messingblåserne som spilte med en klang så tykk og kremet som fløten på den danske rødgrød.

Det var nettopp et orkester og en klang av denne typen som Brahms hadde i tankerne da han skrev sin smertelige, første symfoni. Og det er i det hele tatt tydelig at Det Kongelige Kapel har sine røtter i den gamle europeiske orkesterkulturen. Musikerne ferdes hjemmevant i Brahms' sterke, følelsesfulle landskaper. Men de kan faktisk en hel del mer enn deres romantiske Fadervår. Det viste de etter pausen da de under Paavo Berglunds ruvende ledelse ga en skarp og poengtert utgave av Sjostakovitsjs siste symfoni.

Ekstranummer? Et av Kapellets store glansnumre: Ouverturen til annen akt av Carl Nielsens opera Maskerade. Naturligvis.

Ingen kommentarer: