BIT 20
Dirigent: Kjell Seim
Verk av Schönberg og
Ligeti
Håkonshallen
Vi har visst det lenge,
og på onsdag i Håkonshallen fikk vi det demonstrert igjen: I Bergens musikkliv
spiller BIT 20 i en divisjon helt for seg selv. Første divisjon.
Siste år fikk de
Komponistforeningens pris som "årets utøver". På onsdag feiret musikerne
seg selv med en liten konsert der de, dirigert av Kjell Seim, trakk en
interessant linje gjennom deres musikalske interessefelt, en linje fra
modernismens stamfar Arnold Schönberg til samtidsmusikkens grand old man György
Ligeti.
Først var det Schönberg,
ikke de store, strenge verkene fra 20-tallet, men tre små instrumenteringer av
eldre komponisters verk, penneprøver skrevet samtidig med at han gjennomførte
sitt musikalske krafttak med 12-tonesystemet: Busonis Berceuse, Strauss'
Keiservals, Glade Jul osv. – velkjente stykker utsatt for liten strykerbesetning,
et par treblåsere, klaver og harmonium. De klinger normalt temmelig
eiendommelig, nesten surt, og satsen virker ofte både tynn og sprikende. Men i
BIT-musikernes og Kjell Seims gjennomskinnelige tolkning hørte man plutselig
hvorfor: verkene er instrumentert slik at alle musikalske detaljer har fått
tilnærmet samme vekt. Schönberg som i sine egne verk demokratiserte hele det
musikalske materialet har gjort det samme i disse tolkningene av de eldre verkene:
Han skrev musikalske røntgenbilder, der alt ligger i samme plan, der ingen
stemmer har forrang.
Etter pausen var vi i den
andre enden av feltet, både tidsmessig og musikalsk. For i Ligetis
Kammerkonsert for 13 instrumenter, skrevet omkring 1970, handler det ikke om å
sette stemmene fri, men om å binde dem, om å smelte alle detaljer sammen til
store bæredyktige former. Det er kjempevanskelig musikk å spille, musikk uten
noen form for melodisk eller harmonisk støttekorsett. Men likevel ikke
avvisende musikk. BIT folkene spilte den slik den er tenkt: som et helt, samlet
utsagn båret av tretten individualiteter. Uanfektet, overbevisende. Min sjel
hva vil du mer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar