Incanto
Andrea Bocelli
Decca
Andrea Bocelli på nye eventyr
Det er alltid litt pinlig når Andrea Bocelli insisterer på å
synge opera. Han har riktignok en nydelig stemme i utgangspunktet. Og han kan
godt virke overbevisende så lenge han beveger seg i flatere terreng. Men opera
er en ekstremsport. Plutselig kommer det høye toner eller lange, krevende
melodiske fraser – og så brister illusjonen. Stemmen hans er vilt overbelastet
i høyden, og han har ingen skikkelig teknikk til å klare kompliserte
fraseringer. Problemene er de samme når han lager plater med sanger fra det
italienske, populærmusikalske repertoaret. Men i denne genren fungerer han
faktisk langt bedre. På Incanto, den nyeste platen i rekken, er musikken
nettopp slik den skal være: skamløst sentimental. Orkesterarrangementene er
svulstige ut over enhver grense, og Bocelli står tett på mikrofonen og trykker
på alle følelseskontakter og hulker seg gjennom sanger om grande amore og mamma
og Santa Lucia. Det er så kitschy at man får blanke øyne. Men for oss som har
sans for kitsch, er det samtidig utrolig sjarmerende. Og da tar vi gjerne et
par sprukne høye c’er med på kjøpet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar