Norges mest oversette komponist

Bergens Tidende, 05.11.2008

Mountain Dance

Verker av Grieg

Rune Alver, klaver

MUDI

Spenstig, fargesprakende tolkning av tidlige Grieg-verker

Grieg var komponist. Men han var også pianist, ja, egentlig var han jo utdannet konsertpianist. Og han skrev de aller fleste av komposisjonene sine for klaver. Da Einar Steen-Nøkleberg for ti år siden påtok seg å spille inn all Griegs klavermusikk på Naxos, ble resultatet nokså overveldende – en serie på 14 cd-er. Likevel er det fremdeles ganske begrenset hva som vanligvis kommer opp når folk snakker om Griegs klavermusikk. A-moll konserten, en liten håndfull svisker fra Lyriske Stykker, g-moll balladen – det er vel omtrent hva man husker.

I de siste årene, og ikke minst i forbindelse med Grieg-året 2007, har det vært gjort en del forsøk på å sprenge denne snevre forstillingen og løfte andre deler av Griegs klavermusikk frem i lyset. Ett eksempel er Rune Alver som siste år utga sin kritikerroste plate «Le Nouveau Grieg» der han spilte de to siste klaververkene, Lyriske Stykker nr. 10 (op. 71) og Slåtter (op. 72), og demonstrerte at Grieg sent i produksjonen fremdeles kunne gi konsertrepertoaret saft og kraft ved å hente inspirasjon i norsk bondekultur.

Nå er Alver aktuell med en ny Grieg-plate, denne gangen med et repertoar hentet fra den diametralt motsatte enden av verklisten. På hans «Mountain Dance» hører vi noen av den unge Griegs første komposisjoner for klaver, Humoresker (op. 6) og klaversonaten (op. 7) fra midten av 1860-årene pluss Folkelivsbilder (op. 19), Fire Albumsblad (op. 28) og Improvisata over to norske folkeviser (op. 29) fra 1870-årene.

Det er interessant å sammenlikne Alvers og Steen-Nøklebergs tolkninger av disse tidlige verkene. Steen-Nøkleberg spiller dem så å si tilbake i 1800-tallets virtuose klavertradisjon og fremhever Griegs europeiske inspirasjoner – slik at Humoreskene klinger som Chopin og klaversonaten som Schumann. Alver spiller dem derimot fremover, inn i – men også igjennom – det nasjonalromantiske feltet, frem mot en mer nåtidig forståelse av de folkemusikalske elementenes funksjon. Hos ham klinger folkemusikken ikke bare med som pianistiske effekter og interessante klangfarger, den er selve limet i komposisjonene. Noe han demonstrerer ved å fremheve og aksentuere folketonene i melodilinjene, ved å understreke musikkens rytmiske aspekter, og ved å skjerpe alle dynamiske motsetninger. Resultatet er blitt en skarp og spenstig og veldig fargesprakende tolkning av Grieg – Norges mest berømte og mest oversette komponist.