Bach
Partitas
Sony Classical
Igor Levit med finslipte
nytolkninger av Bachs partitaer
Det gikk lenge rykter om den unge, russisk-tyske pianisten
Igor Levit. Ennå før han hadde avlagt avsluttende eksamen på konservatoriet i
Hannover, kunne man lese i Frankfurter Allgemeine Zeitung at han var en av dette
århundres største pianister. Og da han platedebuterte siste år med Beethovens fem
siste sonater på en dobbelt-cd, ble det internasjonalt medieoppstuss og allmenn
kritikerbegeistring. Nå kommer så andreplaten hans, også denne gang en
dobbelt-cd. Nå er det Bach det gjelder, og – som det var tilfellet med Beethoven
– velger Levit å gå direkte til den vanskeligste, den mest utfordrende delen av
verkfortegnelsen, nærmere bestemt de seks partitaene (BWV 825-830) fra 1731, de
første verkene Bach selv fikk trykt.
Bach kalte notetrykket for «Clavir-Übung» – klaver-øvelse. På
tittelbladet tilbydde han kjente danseformer ispedd «andre galanterier» til
underholdning og adspredelse. Men dette er ikke pedagogiske øvelser for
musikkelever, langt fra. De gamle dansesatsene er gjennomkomponert etter alle
kunstens regler, og «galanteriene» viser seg å være en overdådighet av nye satsformer
der Bach briljerer med stadig nye stilarter og teknikker, med finurlige påfunn
og overraskende vendinger. Hans «Clavir-Übung» er et storslått musikalsk
prosjekt, beregnet til å presentere alle hans ferdigheter for et større tysk
publikum.
Mange pianister begynner først å spille denne musikalske
mastodonten når de har nådd en viss alder. Men Igor Levit går til saken i
bevisstheten om at han allerede nå har noe å si, noe å tilføye. Foredraget hans
er flytende og glassklart, med tydelig artikulasjon av enkeltstemmene og fin
fornemmelse for tempo. I mange satser spiller han litt langsommere, litt mer
dvelende enn vi er vant med. Andre ganger forhøyer han spenningen slik at for
eksempel de avsluttende, virtuose gigue-satsene fyker forbi i rasende fart.
Levits Bach-tolkninger er en imponerende, teknisk
prestasjon. Men de er mer enn det. Mye mer. Hva det er som virkelig løfter
tolkningene, antyder Levit selv i tekstheftet med en referanse til Robert
Schumann.
En gang i 1840 skrev Schumann til en venn at alle samtidens
tyske romantikere musikalsk sett sto Bach langt nærmere enn Mozart. «Den dype
kombinatorikken og alt det poetiske og humoristiske i den nyere musikken
stammer først og fremst fra Bach», fastslo han. Igor Levit bruker dette brevet til
å si noe om sitt eget forhold til Bach. For ham – som for Schumann – er Bach
grunnleggeren, komponisten som allerede i barokkens tidlige 1700-tall åpner de
musikalske mulighetene som 1800-tallets klaverkomposisjoner er basert på.
På de to platene fortolker Levit Bach i dette fremadrettede
perspektivet. Selvsagt er det barokkens former og teknikker, vi hører. Men vi
hører også at det ligger flyktige stemninger og vare følelser i disse satsene,
en sår sensibilitet som vi er vant til å forbinde med langt senere
klavermusikk. I Levits finslipte, meditative tolkninger forvandler Bachs barokksatser
seg til små levende, uttrykksfulle karakterstykker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar