Trekkfugler

Bergens Tidende, 28.08.2012

Chants du Sud et du Nord

Hirundo Maris

Arianna Savall

Petter Udland Johansen

ECM New Series

Intime, inntrengende sanger fra sør og nord

Havternene kommer vidt omkring. De hekker langt oppe på den nordlige halvkulen og trekker så nedover om høsten og tilbringer vinteren i Syden. Tidligmusikkensemblet Hirundo Maris som har lånt ternenes latinske navn, dekker samme geografiske område. Harpenisten Arianna Savall er katalansk, felespilleren Petter Udland Johansen er norsk, og med seg har de en spansk bassist, en norsk gitarist og en katalansk perkusjonist. Musikken de spiller, har tilsvarende spennvidde: Dette er «Chants du Sud et du Nord», sanger fra syd og nord – katalansk, norsk og skotsk tradisjonsmusikk mellom hverandre ispedd sanger fra den sefardisk-jødiske tradisjonen. Om det faktisk en gang i tiden har vært trafikk mellom disse tradisjonene, må musikkhistorikerne avgjøre. Hirundo Maris argumenterer i alle fall godt for sammenhengene med tolkninger som skaper organiske forbindelser på kryss og tvers mellom tider og steder. Arianna Savalls stemme er klar, sensuell, Petter Udland Johansen synger de norske sangene lavmælt, ukunstlet. Sammen skaper de en intim, inntrengende stemning som klær denne musikken.

Reduksjon

Bergens Tidende, 21.08.2012

Sval torv

Streifenjunko

Sofa

En plate full av tyste, varsomme lyder og begivenheter

Streifenjunko er fremdeles et samarbeid mellom trompetisten Eivind Lønning og tenorsaksofonisten Espen Reinertsen. De spiller fremdeles akustisk impro. Og de er fremdeles opptatt av å utvide instrumentenes klangregister. Likevel er mye annerledes nå. Da Streifenjunko platedebuterte med «No Longer Burning» i 2009 var det bredde i uttrykket – det var industriell støy, det var fragmenter av frijazz, og det var gjennomkomponerte sekvenser med ironiske utflukter i parallelle terser. Den nye platen, «Sval torv», satser ikke på mangfold. Nå er det utforskning av avanserte blåseteknikker som står på programmet. Men eksperimentene med å utvide det klanglige uttrykket har, paradoksalt nok, ført til uttrykksmessig reduksjon. «Sval torv» er en stille, lavmælt – og eiendommelig intens – plate, full av tyste, varsomme lyder og begivenheter. Pusten fra musikerne blander seg med svak støy fra instrumentenes klapper og ventiler. Man hører dempete droner, uklare naturlyder, assosiasjoner av tåkelur. Uttrykket er nedstrippet, minimalistisk, men det ligger en særegen hypnotisk kraft i disse ørsmå akustiske hendelsene.

Banalt

Bergens Tidende, 14.08.2012

Bugge & Henning

Last Spring

Henning Kraggerud

Bugge Wesseltoft

ACT

En plate uten mange forsonende momenter.

Man kan nesten høre marketingsfolkene i ACT planlegge dette: Vi får Henning Kraggerud og Bugge Wesseltoft i studiet sammen. Klassisk fiolinist møter jazzpianist! Og så får vi dem til å spille noen kjente og kjære melodier. Folketoner, Griegs Våren, Bulls sæterjente, Byssan Lull, Til ungdommen og slikt som folk i Norge liker. Det blir en sikker vinner. Hva skulle kunne gå galt her? – Vel, det meste, viser det seg når man lytter til Last Spring. For de to musikerne har stort sett ikke hatt noe å si hverandre. Og har visst heller ikke anstrengt seg spesielt for å få prosjektet til å fungere. 16 melodier, avviklet uten større entusiasme, de fleste i slepende tempo, i flate, knuslete arrangementer som trolig er improvisert frem på stedet. Minimalisten Wesseltoft kan riktignok fremdeles få en enkel melodilinje til å klinge rent og skarpt. Men når så Kraggerud kaster seg inn i spillet med gammelmodig frasering og ultracorny improvisasjoner, faller alt til jorden. Resultat: sentimental, drivende banal musikk. En plate med ytterst få forsonende momenter.