Verk av
Liebermann, Ravel og Halstensen/Torgersen
Henning
Kraggerud, fiolin
Peter Baden,
perkusjon
Håkon Nilsen,
klarinett
Fred
Johannesen, horn
Martin Winter,
trompet
Jeffrey
Milarsky, dirigent
Bergen
Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Atle Halstensen og Trond Viggo Torgersens Europa-bilder
Det var flere
ungdommer til torsdagskonserten i Grieghallen enn det normalt er på tre
sesonger til sammen. Men da var det da også en konsert spesielt beregnet på de
nye studentene i Bergen. Om kveldens publikum kommer tilbake på de vanlige
konsertene, gjenstår å se. Det var iallfall gjort mye for å vekke interessen
deres for orkestermusikk. Rolf Liebermanns «Furióso» fra 1947 som åpnet
konserten, demonstrerte hele det store orkestrets uttrykksregister, og etterpå
ble alle orkestergruppene presentert etter hverandre i en skarp, presis
fremførelse av Ravels «Boléro». Og så var det uroppførelsen av «The Evolving
European» - Atle Halstensen og Trond Viggo Torgersen ambisiøse prosjekt der BFO
møter computergrafikk og elektronika. Pluss en enkelt motorsag.
Det handler om
Europa og europeerne. Ikke Europas historie fra A til Å, men utviklingen fra
middelalderen og fremover – det hele sammenfattet i 14 billedsekvenser som
vises på stort lerret over orkestret. Bildene fungerer sjeldent som
bokstavelige illustrasjoner. De antyder temaer og anslår stemninger ved hjelp
av virkningsfull computeranimasjon. Og Halstensen understøtter og kommenterer
det visuelle forløpet med enkel, effektfull musikk.
Vel er det ikke
en film vi ser oppe på lerretet, men Halstensen utnytter hvert eneste grep – og
hver eneste klisjé - fra filmmusikkens lange historie og konstruerer en
slagkraftig sats som nesten sier hva bildene bare antyder. Her er sitater og ekkoer av det meste – av
futuristisk stumfilmmusikk, Prokofiev og Alexander Nevskij, Max Steiner og
Erich Korngold. Men først og fremst er det referanser til tidens store
underholdningsfilm, til John Williams og James Horner. Og midt i det hele står
Henning Kraggerud og improviserer over folketoner.
Det er ingen
enkel sak å sammenfatte Europas historie og idéhistorie med stumper og stykker
fra underholdningsmusikkens store mixerpult. Og selvsagt er det mye som ikke
lykkes. For eksempel beveger både orkestersatsen og Kraggeruds improvisasjoner
seg ofte helt ut over kanten til det banale og klissent sentimentale. Dessuten
er det mye orkestral tomgang underveis. I sin nåværende form er verket helt
åpenbart for langt, og kunne gjerne kortes med et kvarter eller mer. Når det
blir for mye filmmusikk eller for kjedelig, kaster Peter Baden en elektronisk
lydbombe, og da er det fart og spenning og trøkk på igjen.
BFO hadde en
fin kveld med den energiske amerikanske dirigenten Jeffrey Milarsky i spissen
og mange fine soloinnsatser både i Boleroen og i Europa-verket. Kveldens perle?
Trompetisten Martin Winter i en fri jazzimprovisasjon henover Peter Badens
elektroniske perkusjon. En demonstrasjon av hvordan slikt egentlig skal gjøres.
