Det store formatet

Bergens Tidende Morgen, 23.09.1997

Liv Kjersti Knutsen Sandve, sopran

Kjell Magnus Sandve, tenor

Per Arne Frantzen, klaver

Troldsalen

Nordiske romanser i problematisk fortolkning

Opera var det første man tenkte på under søndagens konsert med ekteparet Sandve. Begge satser på det store, kraftfulle uttrykket, den store musikalske gestikken. Og begge har stemmer som passer bra til  formålet – Liv Kjersti Knutsen Sandves sopran er skarp, vibrerende, Kjell Magnus Sandves tenor er kraftig, litt nasal, en riktig «heltetenor».

Men når det er spinkle nordiske romanser som står på programmet, da kan denne stemmekonstellasjonen lett bli temmelig problematisk. For uansett om komponisten heter Grieg, Backer Grøndahl, Kjerulf, Alfvén eller Sibelius, så ligger det jo i disse sangene alltid en rest av enkelhet, et ekko av intimiteten i forgangne tiders borgerlige dagligstuer. Og nettopp denne enkelheten, denne intimiteten hadde ganske trange kår under søndagens konsert. Spesielt fikk Grieg en noe hardhendt behandling, men det var også andre problematiske steder underveis – som f.eks. i Hugo Alfvéns «Skogen sover» hvor Kjell Magnus Sandve hadde problemer med å gire ned og tilpasse seg klaverets delikate, harmoniske fargeskift.

At det var sangene etter pausen som lyktes best, det er det en slags kunstnerisk rettferdighet i. For her ble det fokusert på musikk som i utgangspunktet er komponert for et noe større format og et noe kraftigere uttrykk: Tyske romantiske duetter – Brahms, Schumann, Felix og Fanny Mendelsohn. Utadvendt, tostemmig musikk i en flott, poengtert fortolkning.

Ved klaveret satt Per Arne Frantzen: presis, lydhør, lojal, en talentfull akkompagnatør som formår å støtte sangerne samtidig med at han hele tiden setter sitt eget, helt personlige merke i musikken.

Fra exilet

Bergens Tidende Morgen, 03.09.1997

«Edvard Hagerup Bull med venner»

Verk av Edvard Hagerup Bull, Adrienne Clostre, Antoine Tisné og Jean-Jacques Werner

BIT 20 Ensemble

Logen

Bursdagsfeiring uten hedersgjest

I disse dagene gir BIT 20-ensemblet ut to CD-er med et utvalg av Edvard Hagerup Bulls kammermusikk. Anledningen er komponistens 75-årsdag. Og søndag kveld ble både bursdagen og platesleppet behørig feiret med en flott konsert i Logen. Det var bra fremmøte i salen, men hedersgjesten var dessverre ikke selv til stede. Edvard Hagerup Bull var reist hjem til sitt parisiske eksil. Dagen før konserten. I vrede.

Bulls livslange konflikt med norsk musikkliv ble altså ikke bilagt denne gangen heller. Men likevel var konserten en suksess, både for Bull og for BIT 20. Og for en yngre generasjon av musikkinteresserte ble denne søndag kveld en glimrende anledning til å bli kjent med en særpreget skikkelse i norsk og fransk samtidsmusikk. Og en mulighet for å få et aldri så lite innblikk i denne gamle, vonde konflikten, i det minste i den rent musikalske delen, den som handler om Bulls radikalisme, om at hans musikk i sin tid ble ment å være for kontroversiell og derfor angivelig ble fortrengt fra norske konsertsaler.

I dag er alt dette historier, anekdoter. Som kan være nok så vanskelige å forstå. Den norske bornertheten og provinsialismen må virkelig ha vært sterk hvis Bull faktisk ble sensurert bort av sentrale aktører i datidens musikkliv. For hørt med nåtidens ører er hans musikk hverken spesielt radikal eller på annen måte kontroversiell. Søndag kveld møtte vi tvert imot en komponist som skriver seg inn i den store klassiske tradisjonen, en komponist som bruker et moderat moderne tonespråk, men som like fullt konstruerer avbalanserte, velproporsjonerte komposisjoner der saftig melodikk og detaljerikt satsarbeid står i sentrum.

Både Ad usum amicorum fra 1957 og Profils fra 1978 er velklingende stykker for små besetninger, elegante verk basert på frodig musikalsk fantasi, fremført med håndverksmessig soliditet av BIT 20-folkene som tydeligvis likte denne oppgaven. Og som i tillegg også ga oss lojale tolkninger av tre temmelig uinteressante, bleke verk skrevet av franske komponister fra Bulls parisiske miljø.

Et hjertesukk til sist: Logen er et nydelig lokale, perfekt til en kammermusikalsk kveld som denne. Men er det virkelig meningen at duren fra ventilasjonsanlegget skal være så kraftig at den fullstendig overdøver musikerne i de svake passasjene?