Viser innlegg med etiketten Ulf Wakenius. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ulf Wakenius. Vis alle innlegg

Kultivert

Bergens Tidende, 03.03.2010


Jesper Bodilsen
Short Stories For Dreamers
Stunt Records

Nordisk gruppe med uproblematisk, akustisk musikk


Den unge, talentfulle danske bassisten Jesper Bodilsen er ute med en plate under eget navn der han spiller i vekslende kombinasjoner med svenske Ulf Wakenius på diverse gitarer, svenske Peter Asplund på trumpet og flygelhorn og finske Severi Pyysalo på vibrafon og melodica. Ni numre med uproblematisk, akustisk musikk som er lett å like, lett å nynne med på, lett å glemme. Ni numre med enkle, elskverdige improvisasjoner over enkle, elskverdige melodier. Det meste av materialet er skrevet av Bodilsen og Wakenius. Det er bossa nova i luften, det er duft av Django, det er assosiasjoner til fransk populærmusikk på 1930-tallet og til barmusikken på et Hilton-hotell. Alt er veldig, veldig avdempet og veldig, veldig diskret. Fotokunsten på coveret er like kultivert og uinteressant som musikken – som på sin side er så høflig selvutslettende at man knapp merker at platen er slutt.

Avveksling

Bergens Tidende, 24.02.2010


Scott Hamilton, Scandinavian Five
Live at Nefertiti
Stunt Records

Frisk swingende standardlåter


Den amerikanske tenorsaksofonisten Scott Hamilton har vært aktiv siden slutten av 1970-tallet. Men i motsetning til de andre saksofonistene som debuterte den gangen, tråkker han ikke i løypen etter Coltrane og låter heller ikke som Wayne Shorter. Hamilton har valgt å spille i swingtradisjonen og høres mest av alt ut som en oppdatert Lester Young eller en ung Dexter Gordon. På den nye platen som er opptatt live i Göteborg, spiller han – frisk og swingende – en rekke gode standardlåter akkompagnert av en effektiv svensk-dansk rytmegruppe ledet av pianisten Jan Lundgren med Jesper Bodilsen på bass og Kristian Leth, platens initiativtaker, på trommer – pluss gitaristen Ulf Wakenius som cool med- og motspiller. De fire skandinavene er yngre enn Hamilton og ligger også stilmessig en del årtier lenger fremme. Det skaper ikke musikalske konflikter, men tvert avveksling og gode spenninger.