Rockehistorie

Bergens Tidende, 15.10.2008

The Jimmy Carl Black Story
Jon Larsen og venner

Zonic Entertainment

Jon Larsen fortsetter sin musikalske romreise

Dette er en dobbelt-cd, men det er ikke musikk på den ene av platene. Likevel er det nettopp denne som bærer hele utgivelsen. For her sitter den gamle trommeslageren Jimmy Carl Black og forteller om sitt liv – om oppveksten i Texas, om den musikalske reisen som førte ham til California, om årene da han var ”the Indian of the group” i Mother’s of Invention, om sex, drugs & rock’n’roll og om alt som fulgte med og etter. En dyp stemme og et broket stykke rockehistorie. Det er Hot Club de Norvège-gitaristen Jon Larsen som har fått dette i stand. Han hadde Black og andre gamle Zappa-musikere med på platen ”Strange News from Mars” som kom ut siste år. På den andre cd’en i ”The Jimmy Carl Black Story” fortsetter han den musikalske romreisen, nå med norske musikere. Og her er det dessverre ikke mye å skrive hjem om. Rob Waring har et par gode soloer på marimba, og man hører av og til Knut Reiersruds saftige blues harmonica. Men det meste er grå, slapp instrumentalmuzak som bare leilighetsvis løfter seg en smule fra bakken.

Gjenhør

Bergens Tidende, 07.05.2008

Oboe, guitar, vibraphone  

Jan Wiese, Erik Wøllo og Rob Waring

Curling Legs

Snodige, rytmiske arrangementer og blomstrende soloer

Platen med den aparte instrumentsammensetningen ble i sin tid innspilt av Jan Erik Kongshaug og mikset av Terje Welle Busk. Den kom ut som LP i 1984 på Maza Records. Og ble trolig glemt av alle andre enn de aller mest ihuga vinylsamlere. Men nu er den altså her igjen, et kvart århundre senere, i en renvasket digital versjon utgitt på platemerket Curling Legs. Man kunne kanskje fristes til å tro at dette er et prosjekt som bare har historisk interesse, men det er faktisk mye god musikk på platen. Oppskriften er enkel: De tre musikerne presenterer noen selvkomponerte, skeive melodier i snodige, rytmiske arrangementer og gyver så i vei med improvisasjoner. Det er ikke alt som er like opphissende. Wiese holder seg ganske tett til melodiene, og Wøllo spiller mest rytmegitar, men hver gang temperaturen begynner å falle, kommer Rob Waring og redder dagen med en blomstrende, swingende vibrafonsolo.