Bergens Tidende, 03.06.2021
Nattjazz
Kjetil Møster: Playing the Electrophonic Saxophone
Røkeriet
De siste fire årene har Kjetil Møster vært doktorgradsstipendiat og drevet med «kunstnerisk utviklingsarbeid» på Institutt for musikk (Griegakademiet) ved Universitetet i Bergen. I løpet av disse årene har han presentert ulike forskningsresultater på konserter og plateutgivelser. Nattjazz-konserten tirsdag kveld fungerte som en slags avslutning og oppsummering av utviklingsarbeidet hans.
Ifølge programmet skulle vi få høre «et utvalg av det Møster har jobbet med» under stipendiatperioden. Det var en veldig beskjeden formulering. For konserten var ikke bare en presentasjon av en serie avgrensede delresultater fra Møsters lydlaboratorium, den var konstruert som et to timer langt, sammenhengende forløp, en reise i lyd og støy, en bevegelse fra ørsmå, enkle uttrykk frem mot store, komplekse strukturer.
Møsters doktorprosjekt har tittelen «Playing the Electrophonic Saxophone» – å spille elektrofonisk saksofon». Og da var det vel opplagt at det måtte bli Møsters egne instrumenter – saksofonene, men også klarinetten hans – og deres elektroniske forsterkning som sto sentralt gjennom kvelden.
Det startet med tenorsaksofonen. Eller rettere: det startet med en – veldig lang – sekvens der Møster demonstrerte alle de vislende, hvesende og susende lydene det er mulig å få frem hvis man bare puster gjennom instrumentet.
Etter hvert ble det mer lyd – smekkende støy fra klaffene, forsøksvise toner fra rørbladet i munnstykket. Og det ble mer sammensatte forløp der Møster overblåste saksofonen sin og satte den i dialog med diverse elektronikk.
I starten styrte han selv elektronikken, men etter hvert gikk hans elektrofoniske saksofoner i samspill med Jørgen Træens synthesizer og lydkunstneren Tijs Hams hjemmesnekrede generatorer og skapte store lydbilder og støyskulpturer som på forunderlig måte kom til å korrespondere med Jan Erik Holtos bildesekvenser på bakveggen.
Og da var vi ved å være fremme – fremme ved det reisemålet, det lydlandskapet vi alle hadde sittet og drømt om: Bandet Møster! – med Ståle Storløkken (keyboards), Hans Magnus Ryan (elgitar), Nikolai Hængsle (elbass) og Kenneth Kapstad (trommer) – som sammen med Møster ga os en lang pumpende, kakofonisk frijazz utblåsning som avslutning på to timers reise gjennom forunderlige lyder.
Til høsten blir stipendiat Møster trolig uteksaminert fra Griegakademiet. Kanskje de da gir ham tittelen «doktor jazz»? Eller, kanskje mer presist, «doktor lyd»?
Nattjazz
Kjetil Møster: Playing the Electrophonic Saxophone
Røkeriet
Sluttrapport fra Kjetil Møsters lydlaboratorium
De siste fire årene har Kjetil Møster vært doktorgradsstipendiat og drevet med «kunstnerisk utviklingsarbeid» på Institutt for musikk (Griegakademiet) ved Universitetet i Bergen. I løpet av disse årene har han presentert ulike forskningsresultater på konserter og plateutgivelser. Nattjazz-konserten tirsdag kveld fungerte som en slags avslutning og oppsummering av utviklingsarbeidet hans.
Ifølge programmet skulle vi få høre «et utvalg av det Møster har jobbet med» under stipendiatperioden. Det var en veldig beskjeden formulering. For konserten var ikke bare en presentasjon av en serie avgrensede delresultater fra Møsters lydlaboratorium, den var konstruert som et to timer langt, sammenhengende forløp, en reise i lyd og støy, en bevegelse fra ørsmå, enkle uttrykk frem mot store, komplekse strukturer.
Møsters doktorprosjekt har tittelen «Playing the Electrophonic Saxophone» – å spille elektrofonisk saksofon». Og da var det vel opplagt at det måtte bli Møsters egne instrumenter – saksofonene, men også klarinetten hans – og deres elektroniske forsterkning som sto sentralt gjennom kvelden.
Det startet med tenorsaksofonen. Eller rettere: det startet med en – veldig lang – sekvens der Møster demonstrerte alle de vislende, hvesende og susende lydene det er mulig å få frem hvis man bare puster gjennom instrumentet.
Etter hvert ble det mer lyd – smekkende støy fra klaffene, forsøksvise toner fra rørbladet i munnstykket. Og det ble mer sammensatte forløp der Møster overblåste saksofonen sin og satte den i dialog med diverse elektronikk.
I starten styrte han selv elektronikken, men etter hvert gikk hans elektrofoniske saksofoner i samspill med Jørgen Træens synthesizer og lydkunstneren Tijs Hams hjemmesnekrede generatorer og skapte store lydbilder og støyskulpturer som på forunderlig måte kom til å korrespondere med Jan Erik Holtos bildesekvenser på bakveggen.
Og da var vi ved å være fremme – fremme ved det reisemålet, det lydlandskapet vi alle hadde sittet og drømt om: Bandet Møster! – med Ståle Storløkken (keyboards), Hans Magnus Ryan (elgitar), Nikolai Hængsle (elbass) og Kenneth Kapstad (trommer) – som sammen med Møster ga os en lang pumpende, kakofonisk frijazz utblåsning som avslutning på to timers reise gjennom forunderlige lyder.
Til høsten blir stipendiat Møster trolig uteksaminert fra Griegakademiet. Kanskje de da gir ham tittelen «doktor jazz»? Eller, kanskje mer presist, «doktor lyd»?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar