Musikk av Grieg og Tveitt
Ensemble Fragaria Vesca: Tor Johan Bøen (fiolin), Elisabeth
Dingstad (fiolin), Anders Rensvik (bratsj), Audun Sandvik (cello)
Troldsalen
Når gammel musikk blir som ny. Fragaria Vesca spiller Grieg og Tveitt
Klinger gammel musikk mer riktig, mer autentisk, mer «sant»,
hvis man spiller den på instrumenter fra den gang den ble skrevet? Det er det
neppe noen som vil hevde lenger. Men den klinger i hvert fall annerledes. Og
det er vel den egentlige – paradoksale – grunnen til å gjøre det: Når moderne
musikere begynner å spille på gamle instrumenter, høres gammel, velkjent musikk
plutselig ny og fremmed ut. Slik det skjedde da de fire unge strykerne i
Fragaria Vesca ensemblet gjestet Troldsalen i går og fikk oss til å åpne ørene
og høre nye sider av Griegs kammermusikk.
Fragaria vesca er latin for markjordbær. Om det er en dypere
mening i at musikerne har valgt dette navnet, er vanskelig å si. Men i folkemedisinen hevdes markjordbær i det
minste å være et allment styrkemiddel. Og man følte seg faktisk litt styrket
etter å ha hørt Griegs strykekvartett nr. 1, op. 27, og de to satsene fra hans
ufullendte kvartetten -- som Fragaria Vesca-musikerne spilte med en imponerende
lett, dempet, nesten porøs ensembleklang i de langsomme delene og med klar
stemmeføring og energisk, rytmisk driv i de raske delene.
På programmet sto også utdrag av Geirr Tveitts «Frå ei
reisedagbok», sju kvartettsatser som de fire musikerne spilte djervt og
kontant. Men nettopp i denne musikken fra første del av 1900-tallet ble
logikken i å spille på 200 år gamle instrumenter mindre innlysende, samtidig
med at de musikalske omkostningene blir desto tydeligere: De gamle
instrumentene er tilbøyelige til å klinge skarpt og hvinende i høyden, og de
mister ustanselig tonehøyde, noe som av og til fikk den tette, dissonerende
stemmeføringen i Tveitts musikk til å virke uskarp og sur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar