En pianist på randen

Bergens Tidende, 22.01.2005

Verk av Irgens-Jensen, Beethoven og Dvorak

Solist: Olli Mustonen, klaver

Dirigent: Dirk Joeres

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Eksentriske fraseringer og nervepirrende spenning

Olli Mustonen er klaverets enfant terrible, en pianist som alltid skaper liv og røre omkring seg. Og som har en helt særegen evne til å splitte publikum. Han er bisarr, forsert, utålelig maniert, mener noen. Andre fremhever hans formidable teknikk og roser skarpheten og klarheten i hans tolkninger av kjente verk. Hans fremførelse av Beethovens klaverkonsert nr. 2 torsdag kveld ga argumenter til begge leirer. For her fikk vi på den ene side alle de berømte manerene: grandiose håndbevegelser, eksentriske fraseringer, merkverdige skift i styrke, temposkift så overraskende og så plutselige at orkester og dirigent hadde vanskelig med å henge med i svingene. Men her var også en friskhet og spontanitet i fremførelsen som kledde Beethovens ungdomsverk. Her var hele tiden utprøvning av muligheter. Og en smittende glede over hvert eneste nytt innfall. 

Gevinstene ved Mustonens strategi er åpenbare: Kjente verk fremstår som fremmede og nye. Man merker fort at situasjonen er uavklart, at noe rart og forunderlig kan skje hvert eneste øyeblikk. Hvilket gir fremførelsen en egenartet, nervepirrende spenning. Omkostningene er like så åpenbare: På en kveld som denne beveger Mustonen seg permanent på randen av katastrofen. Det blir mange uklare fraseringer, mange slagfeil, løp som starter for hurtig og slutter for tidlig, osv. Men når eksperimentene lykkes, er resultatet sublimt. Kjedelig er det aldri. 

Dvoraks fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den sjette symfonien der han presenterte seg som komponist i den wienerklassiske tradisjonen med åpenlyse referanser til Beethoven og til Brahms, hans store samtidige. I den syvende symfonien fortsetter han i samme sporet med stram satskonstruksjon og utrettelig bearbeidning av store tematiske kontraster. Samtidig har symfonien også en voldsom ekspressivitet som peker vekk fra tradisjonen.  Det var spesielt dette som BFO og den glimrende tyske dirigenten Dirk Joeres la vekt på under kveldens fremførelse der symfoniens underholdende aspekter stod sentralt mens de mer akademiske aspektene var tonet kraftig ned.

Og så må vi huske å få med at konserten startet med en nydelig fremførelse av Ludvig Irgens-Jensens Pastorale religioso, et kort, vakkert stykke musikalsk nasjonalisme fra 1930-tallet.