Uten omsvøp og dikkedarer

Bergens Tidende, 11.06.2009

Prime

Kenny Burrell

Live at the Downtown Room

HighNote

The Blessing

David ’Fathead’ Newman

HighNote

Stødig musikk i tradisjonen fra hard bop og fremover 

Plateselskapet heter HighNote. Navnet klinger litt som Blue Note. Og stilmessig befinner vi oss i noenlunde samme område som Blue Note dyrket opp på 1950- og 60-tallet. HighNotes sjef Joe Fields startet karrieren i Prestige, et annet av de store plateselskapene fra den tiden. Siden drev han egne selskaper. Med HighNote som han startet i 1996, satser han på jazz uten omsvøp og dikkedarer, stødig musikk i tradisjonen fra hard bop og fremover. Og Fields følger også tradisjonen når det gjelder innspillingsteknikk. En stor del av platene hans er innspilt og mikset av Rudy van Gelder, den legendariske lydteknikeren fra New Jersey som skapte den berømte Blue Note sound.

HighNote-kataloget rommer ikke de helt store stjernene, men mange solide musikere fra andre geledd som man har hørt i utallige sammenhenger – gode pianister som Cedar Walton og George Cables for eksempel, eller pålitelige saksofonister som gamle Houston Person og unge Eric Alexander.

I tillegg utgir selskapet eldre arkivmateriale. «Prime», den første av de to aktuelle platene, er en slik utgivelse – et konsertopptak fra 1976 med gitaristen Kenny Burrells kvartet. Burrell var ekstremt aktiv på 1960-tallet, men sluttet stort sett å spille offentlig på slutten av 1970-tallet. Han etablerte en jazzutdannelse ved University of California i Los Angeles der han fremdeles arbeider, nå som professor. HighNote-platen gir et inntrykk av musikken hans rett før han forsvant ut av rampelyset – og demonstrerer hva som gjorde ham til tidens mest etterspurte gitarist den gangen: Klar, kjølig gitarklang, lange elegante melodilinjer, kjappe, presise improvisasjoner og finslipt akkordspill i et repertoar av standards og selvkomponerte numre med modal fargning. Som bonus får vi et opptak fra 2006 i anledning professor Burrells 75 års dag.

Den andre platen, «The Blessing», presenterer saksofonisten David «Fathead» Newman og hans sekstet. Newman ble kjent da han spilte rå, R&B tenor bak Ray Charles på 1950-tallet. Etterpå hadde han en lang karriere som hardtslående sideman. I de senere årene har han innspilt en lang rekke HighNote-plater med egne grupper. På «The Blessing» er det ikke mye kraft tilbake i hornet, bare korte glimt av fordums glans, mens yngre medspillere gjør det meste av arbeidet. Platen er innspilt i desember 2009. Han døde måneden etter.