Kommentar, Bergens Tidende, 12.07.2008
Min søndagskommentar (6.7) om journalistikkens tilstand i
medier som VG, Dagbladet, NRK og TV2 har medført en del leserinnlegg på BTs
nettsider. Mange lesere peker på stoffområder og saker som er underbelyst i
pressen. Jeg takker for innleggene.
Jeg takker også Frank Rossavik for hans interessante forsvar
for den aktuelle stabburjournalistikken (7.7). Spesielt er jeg takknemmelig for
at han så klart demonstrerer et av mine sentrale poenger, nemlig at moderne
journalistikk er et selvstendig sosialt felt som styres etter egne normer og
kollegiale kvalitetskriterier, løsrevet fra resten av samfunnet.
Rossavik skriver at dersom leserne er utilfredse med
klappjaktjournalistikken, så «bør vi journalister nok mase mindre om slikt, og
heller skrive mer om været og reiselivet». Ja, ikke sant? Det finnes i
virkeligheten bare to slags journalister – hardhausene, tøffingene som driver
med ordentlige saker, og så de andre, de litt stakkarslige pysene som sitter og
pusler med vær og vind og reiseliv. Nei du, møkkagraving og felte statsråder,
det er skikkelig journalistikk det! Slikt gir respekt blant kollegaene.
Når selv oppegående journalister vurderer arbeidsfeltet sitt
på denne måten, er det ikke rart at det blir mer og mer sensasjonsjakt i
avisene og mindre og mindre plass til nøktern, undersøkende journalistikk om
viktige samfunnsmessige problemer.
Hvorfor skulle det for eksempel være så spesielt latterlig å
skrive om været? Ta Ole Mathismoen. Han skriver faktisk om været i Aftenposten,
og hans artikler om klimaspørsmål er noe av den beste kritiske og opplysende
journalistikken som skrives i disse år. Men selvsagt blir det ikke
sensasjonelle avsløringer og fargesprakende forsider av slikt. Og han vil
sikkert aldri få kollegaenes hederspris.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar