P2-hermetikk

Kommentar, Bergens Tidende Morgen, 28.12.2001

Hvis du er P2-lytter og liker å våkne til musikk, kjenner du sikkert igjen situasjonen: Klokkeradioen går på. Du lytter til Tidlig Tonefølge. Men begynner hurtig å lure på om du er riktig våken. For er det ikke som om du har hørt det hele før? De samme låtene. I eksakt samme rekkefølge. Med samme programvert. Med samme kommentarer innimellom. Drømmer du? Nei da, du hører bare en gjenutsendelse av et program som gikk for et par dager siden. En uannonsert gjenutsendelse. Enda en gang.

Det er mange av den slags snikrepriser på P2 om morgenen mellom seks og sju. Litt for mange. Den offisielle forklaringen er sykdom blant de ansatte. Og det er naturligvis nok mulig, men allikevel ... ? Kunne du forestille deg at Dagsnytt-redaksjonen gjenutsendte timenyhetene fra siste mandag på grunn av sykdom blant journalistene? Nei, vel?

Uansett de ansattes helbredstilstand er Tidlig Tonefølge-hermetikken først og fremst et uttrykk for hvordan musikkredaksjonen vurderer denne tidlige del av sendeflaten. Og hvordan de ser på lytterne. Et uttrykk for redaksjonelle prioriteringer, med andre ord. Kanskje også et uttrykk for en feilslått programpolitikk?

For siste år på samme tid, var det jo slett ingen problemer overhodet. Da var det Alltid Klassisk-redaksjonen som hadde ansvaret for programmet. Men dette ble stoppet av P2-ledelsen som pr. 1. januar 2001 ga oppdraget til Klassisk redaksjon med den klausul at ca. 40 % av tilbudet fra nu av skulle bestå av noe annet enn klassisk musikk – ifølge P2-musikkredaktøren for å imøtekomme «svært mange P2-lytteres ønske om 'ikke bare' å ha klassisk start på dagen».

Noe annet enn klassisk, altså, men ikke pop og ikke rock. For dette er jo tross alt P2. Og derfor har det vært svært mye bossa nova og tango og Sting og Kari Bremnes og Joni Mitchell og Jan Garbarek og slikt om morgenen i år. For slett ikke å snakke om Beatles goes Baroque. Pluss en tydelig tendens til classics light i den klassiske delen av programmet.

Er det blitt flere kunder i P2-butikken av den grunn? Er de gamle kundene mer fornøyde nå etter et helt år med musikalsk edel-kitsch, årgangs-rock, cocktail-jazz og halvhjertede programverter? Det er vanskelig å ha noen kvalifisert mening om slikt. Men at musikkredaksjonen selv ikke har noen som helst tro på prosjektet, det er i det minste krystallklart. Hver gjenutsendelse forteller det.

Jeg personlig har skiftet til Alltid Klassisk om morgenen. Og jeg takker for at det ikke lyktes marketingsfantastene i NRK-ledelsen å få nedlagt denne kanalen. I denne omgang.

Sesongstart

Bergens Tidende Morgen, 02.12.2001

Bach: Juleoratoriet

Solister: Isa Katharina Gericke, Siv Oda Hagerup, Martin Petzold og Joakim Klüft

Collegium Musicums kor og orkester

Dirigent: Karstein Askeland

Korskirken

Storslått fremførelse av Bachs Juleoratorium i Korskirken med Collegium Musicums kor og orkester

Så er det visst offisielt: Det er desember, det er snart jul, sesongen for julekonserter er begynt. Og hvilken sesongstart: Lørdag kveld la Collegium Musicum ut med en overrumplende frisk og energisk fremførelse av Bachs Juleoratorium i Korskirken.

Egentlig var det bare fire av de seks selvstendige kantatene som ble spilt i går, men Bachs musikk egner seg glimrende til denne fremgangsmåten. Vel er det musikalske og tekstlige referanser på kryss og tvers mellom de enkelte kantatene gjennom hele dette lange verket, men det går faktisk an å klippe litt hist og her, for først og fremst er det snakk om serier av «numre», en strøm av sinfoniaer, koraler, resitativer, arier. Hele tiden underholdende, avvekslende. Og hele tiden stor musikk.

Og så hadde Collegium Musicum et virkelig trumfkort på hånden denne kvelden: den fantastiske tenoren Martin Petzold, hentet opp fra Bachs Leipzig. Petzold er operasanger til daglig, men er også en riktig oratoriesanger i den store tyske tradisjonen, med en stemme som er som skapt for Evangelistens parti: kraftig over hele registeret, smidig, fløyelsmjuk, og i tillegg har den hele den erfarne operasangers uttrykkskraft. Alene det store Maria-resitativet i Kantate nr. 3 var hele kvelden verd.

I denne sammenhengen kom de tre andre solistene nødvendigvis til å stå noe blekere. Men det var faktisk mange flotte innsatser underveis: Siv Oda Hagerups sødmefylte Maria-sanger, Isa Katharina Gerickes slanke sopranstemme som Forkynderen i Kantate nr. 2 og i duett med den solide bassen Joakim Fürst i Kantate nr. 3. Og mye mer.

Og så må vi ikke glemme orkestret og koret og dirigenten Karstein Askeland som kvelden igjennom holdt høyt nivå - og dampen oppe. Det sies at Collegium Musicum består av amatører og profesjonelle. Men det var bestemt ikke noe amatøraktig å spore i denne versjonen av Juleoratoriet.

De som ikke nådde til Korskirken i går, kan høre konserten i kveld i Haus Kyrkje. Turen anbefales.