Verk av
Bjørn Kruse, Giya Kancheli og Shostakovich:
Vegard
Landaas, saxofon
Bergen
Kammerensemble
Leder:
Elise Båtnes
Autunnale
Teatergarasjen
Autunnalens avslutningskonsert med Bergen Kammerensemble i strålende tolkning av Shostakovich
Musikerne i
Bergen Kammerensemble setter i gang med aller siste nummer på aller siste
konsert på årets Autunnale. Komponisten er Shostakovich, verket en versjon for
stort ensemble av hans 10. strykekvartett. Og plutselig sitter alle, publikum
og musikere, helt ute på kanten av stolene. Stemningen i salen er merkbart
forandret.
Det er
energi, det er intensitet i musikken. Og vi får en skarp, poengtert tolkning av
dette merkelige verket, disse fire satsene som på overflaten virker så enkle og
fremadrettede, men som på forunderlig måte forvandler seg underveis slik at
musikken ender med å vende tilbake til utgangspunktet og forsvinne i den blå
luft.
Før vi kom
så langt, var det samtidsmusikk på programmet. Først en uroppførelse av Bjørn
Kruses «Pierrots Lament og Harlequinade» som viste seg å være et elskverdig
underholdende, men også temmelig ensformig stykke musikk med den glimrende
sopransaxofonisten Vegard Landaas i hovedrollen. Landaas var også solist i Giya
Kanchelis «Night Prayers», et verk opprinnelig skrevet for Kronos-kvartetten i
1992, men to år senere versjonert for sopransax, strykere og tape, og dedisert
til Jan Garbarek. Gjenhøret i Teatergarasjen endrer ikke på førsteinntrykket
fra Garbareks innspilning på ECM: Dette er musikk som det er vanskelig å ta på
alvor. Religiøst kitsch, patetisk, klagende sentimentalt, musikk beregnet til å
bli spilt med himmelvendte, tåreblendede øyne.
Man forstår
hvorfor musikerne virket så entusiastiske da de satte i gang med Shostakovich.
