Robert Schumann
Frauenliebe und –leben, Lenau-Lieder mm.
Bernarda Fink, mezzosopran
Roger Vignoles, klaver
Harmonia Mundi
Bernarda Finks platedebut som Lied-sangerinne
I betraktning av Bernarda Finks lange erfaring som
operasangerinne kunne man kanskje forvente dramatikk og intensitet for alle
pengene når hun på denne platen sprenger seg ut av Early Music-båsen og tar
fatt på den store høyromantiske Lied-tradisjonen. Men faktisk er hennes
tolkninger av Frauenliebe und –leben og de andre Schumann-sangene ikke bare
neddempede, de er eiendommelig tilbakeholdende, nærmest reserverte.
At hun er en fremragende sangerinne, er det ingen tvil om.
Alt det tekniske er på plass her. Hennes mezzo er slank, nesten vibratoløs, med
bra fylde i dybden og flott stråleglans i toppen; hennes frasering er
gjennommusikalsk, hennes tekstuttale lytefri. Men samtidig sitter man igjen med
en fornemmelse av at dette blir litt for dydig, litt for pent, litt for
skoleflinkt. For Schumanns sanger krever mer enn en perfekt stemme. De krever
intimitet, følelsesdybde, lidenskap. Kvaliteter som Fink kun sjeldent er villig
til å legge inn i tolkningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar