Aschenmusik
Robert Schumann
Heinz Holliger
ECM New Series
Meditasjoner over Schumanns tapte verk
Da Robert Schumann døde i 1856, etterlot han en masse som «overhodet
ikke var verdt å utgi» – skriver husvennen Johannes Brahms i et brev 35 år
senere. Og tilføyer: «Det er ikke mer enn et par uker siden fru Schumann brente
et hefte med hans cellostykker fordi hun fryktet at de ville bli utgitt etter hennes
død». Helligbrøde, musikalsk vandalisme – mener oboisten, komponisten og
Schumann-kjenneren Heinz Holliger. Han ble så forferdet og opprørt over denne historien
at han i 2003 skrev «Romancendres», et verk for cello og klaver – som ikke er et
forsøk på å rekonstruere Schumanns hefte, men derimot en lavmælt, tørr og knitrende
meditasjon over den brente musikken.
ECM utga «Romancendres» sammen med andre av Holligers verk i
anledning hans 70 års bursdag i 2009. Nå kommer det igjen på plate, også denne
gang på ECM, men nå omgitt av en – temmelig rar – bukett av Schumann-verk.
Holliger og pianisten Anton Kernjak spiller en blomstrende, strømmende versjon
av Schumanns Tre romanser for obo og klaver (op. 94). Dette er det eneste
«riktige» Schumann-verket på platen. Resten er transkripsjoner. Det begynner med Holliger og Kernjak som sammen
med cellisten Anita Leuzinger kjemper om plassen i en bearbeidning av Seks
kanoniske stykker (op. 56), et verk som opprinnelig var skrevet for
pedalklaver. Senere hører vi Schumanns bidrag til den såkalte FAE-sonate med
Holligers obo d’amore som erstatning for fiolinstemmen. Og Leuzinger og Kernjak
– som underveis spiller en lavmælt, finstemt utgave av Holligers modernistiske
«Romancendres» – avslutter med platens mest vellykkete Schumann-transkripsjon:
hans fiolinsonate (op. 105) i en versjon for cello som han selv hadde
sanksjonert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar