Operadugnad i Vågsbunnen

Bergens Tidende, 17.11.2017

Giacomo Puccini: La Bohème

Helge Jordal, regi

Alexy Cherkasov, dirigent

Kirkens Bymisjon

Korskirken

Flott, fargesprakende oppsetting av Puccinis populære melodrama

Opera som spleiselag mellom profesjonelle og amatører – går det an? Jo da, det går an. Kirkens Bymisjon beviser det enda en gang.

Da Bymisjonen feiret sitt ti års jubileum i 2007, satte en gruppe ildsjeler opp Puccinis opera La Bohème i Korskirken med profesjonelle sangere og musikere i samarbeid med frivillige og brukere fra miljøet i Vågsbunnen. Det ble det suksess av. Så stor suksess at oppsettingen ble gjentatt to år senere. Og nå i år, når Bymisjonen feirer sitt 20 års jubileum, er spleiselaget igjen på plass og presenterer enda en gang en flott, fargesprakende oppsetting av Puccinis populære melodrama, en oppsetting der handlingen er flyttet framover fra 1830-tallets Paris til Bergen og Vågsbunnen «for en stund siden».

Det er store kontraster i denne operaen. Den starter som en komedie om fire lystige, men fattige kunstnere. Et tilfeldig møte mellom dikteren Rodolfo og sypiken Mimi blir til stor kjærlighet. Det blir festivitas med vennene på kafe. Og det blir kjærlighetsdrama: Rodolfo forlater Mimi, de møtes igjen, de blir sammen igjen, de skilles igjen. Og det blir tragedie: Mimi er syk av tuberkulose. I siste akt vender hun tilbake til Rodolfos loftværelse, de forenes og hun dør i armene hans.

  

Helge Jordal som har hatt regien i alle oppsettingene i Korskirken, presser de melodramatiske effektene til det ytterste. Han bruker det spartanske kirkerommet og noen få rekvisitter til å tegne enkle rammer omkring personene og setter så de store, følelsesmessige omskiftelsene i sentrum. Spesielt har han sans for Puccinis kontraster mellom de intime kjærlighetsscenene og de store masseopptrinnene. «Studenter, syersker, borgere, butikseiere, gateselgere, soldater, servitører, gutter, jenter, osv.» – står det librettoen. Jordal får dem alle med. Han fyller kirkerommet med statister og kjempedukker og Dræggen Buekorps og skaper så mange underfundige påfunn og visuelle opptrinn at det er vanskelig å få overblikk over alt som skjer.     

I et hjørne av kirken sitter et bittelite orkester og spiller en effektiv versjon av Puccinis musikk under ledelse av Alexy Cherkasov. Mens orkestersatsen til tider har et nesten kammermusikalsk uttrykk, er det fullt trøkk på de vokale prestasjonene. Sammensetningen av solistgruppen er nesten uforandret i forhold til den første oppsettingen for ti år siden: Sopranen Veslemøy Fluge Berg synger Mimis parti med sin store, gnistrende stemme. Sopranen Marianne Juvik Sæbø tegner et fint, uttrykksfullt bilde av den sjarmerende, men troløse Musetta. Tenoren Harald Bjørkøy står gjennomgående litt blekere i rollen som Rodolfo, men smeller til og gir kraft og uttrykk til de store, emosjonelle ariene. Bassen Øystein Skre framstiller filosofen Colline med imponerende stemmeprakt og stort, scenisk nærvær. Rodolfos andre kunstnervenner synges av Tore Johannessen (Marcello) og Olav Veierød (Schaunard).

Det er fest og ballade i Korskirken. Men også sorg og fortvilelse. Og når Mimi dør til aller sist, ja, da må du bare overgi deg. Da kommer tårene. Som seg hør og bør. For dette er et ekte melodrama.