Bergens Tidende, 17.01.2017
Sae Kyung Rim, sopran
Stephen Higgins, klaver
Bergen Nasjonale Opera
Håkonshallen
Bergen Nasjonale Opera feirer den menneskelige sangstemmen
Siste år da Bergen
Nasjonale Opera satte opp Puccinis Madama Butterfly i Grieghallen ble
tittelpartiet sunget av den høydramatiske koreanske sopranen Sae Kyung Rim. På
søndag var hun tilbake i Bergen, også denne gang i regi av BNO, men nå som
solist på første konsert i den nye serien «Opera i Håkonshallen».
«Opera i Håkonshallen» blir
arrangert i anledning BNOs 10-års jubileum. Serien består av fire konserter «hvor
den menneskelige sangstemmen feires i all sin prakt» – slik det står i
programmet. Og stemmemessig prakt var det i alle fall til gagns på premieren søndag
kveld. De tre neste konsertene kommer til å presentere andre aspekt av den
menneskelige stemmen, men på søndag gjaldt det den store italienske vokaltradisjonen,
det voldsomme, høyspente uttrykket.
Kyung Rim startet med et
par populære, italienske sanger – Tostis «L'alba sepàra dalla luce l'ombra» og
Valente og Tagliaferris napolitanske «Passione». De to sviskene er vel egentlig
skrevet for tenorstemme. Her fikk vi dem altså i versjoner for sopran, men med
samme smektende, smertefulle uttrykk og med samme eksplosive klimakser som når di
Stefano og de andre gamle tenorstjernene i sin tid ga dem som ekstranumre. Griegs
«Jeg elsker dig», sunget på tysk og koreansk (!), fungerte derimot mindre godt
i denne sammenhengen. Griegs romanser er nå en gang små, spede vekster som ikke
klarer å komme ut av dagligstuen og bli utsatt for vokal kuling.
I neste avdeling dreidde
det seg om 1800-tallets italienske operakomponister, om Verdi, Boito og
Leoncavallo – alle representert med lengre arier og utdrag. Også her sto det
sanglige uttrykket i sentrum, men Kyung Rim antydet samtidig med diskrete gester
den dramatiske sammenhengen som disse ariene er beregnet til å inngå i. Og hun
ga en rørende fremstilling av Neddas håpefulle sang til fuglen i «Stridono
lassù» fra Leoncavallos Pagliacci.
Pianisten Stephen Higgins
satt i bakgrunnen og understøttet Kyung Rim med klavertranskripsjoner av de
store, italienske orkesterpartiturene. Han hadde også egne innslag underveis,
blant annet en vakker klaverversjon av det glødende orkesterintermessoet fra Puccinis
Manon Lescaut – som i Håkonshallen ble brukt til å markere overgangen til den
avsluttende avdelingen der Kyung Rim framførte arier fra Puccinis operaer. Siste
nummer var «Un bel dì vedremo» fra Madama Butterfly – en hjerteskjærende,
følelsesladet versjon som fikk publikum til å kvittere med stående applaus.
