På feltet klassisk musikk og jazz hadde Bergen i mange år en
kulturinstitusjon i nasjonal særklasse. Her tenker jeg ikke på Harmonien,
Grieghallen, Nattjazzen osv., men på noe så profant som en platebutikk. For det
er jo slik at et levende kulturliv ikke bare krever orkestre, teatre, kinoer,
konsertsaler, det krever også velfungerende spesialbutikker med oppegående
fagfolk. Platon i Starvhusgaten var nettopp en slik butikk: I de store lokalene
i 2. etasje var det alltid et stort, oppdatert utvalg av plater med klassisk
musikk og jazz, et musikkmiljø der man kunne få veiledning av personale med
spisskompetanse.
Jeg skriver «var», for slik er det dessverre ikke lenger.
Alle bergensere med interesse for klassisk musikk og jazz, vet hva som er
skjedd: Platons avdeling for video og computer-spill er rykket inn i lokalene,
og musikkavdelingen er blitt deportert til et lite bøttekott innerst inne bak
videoene.
Det er sikkert veldig gode forretningsmessige grunner til
denne omlegningen. Og når det gjelder videoer og computer-spill skal jeg for
øvrig være den første til å glede meg over at Bergen har fått en velassortert
spesialbutikk på disse feltene. Bare synd at dette måtte skje på bekostning av
byens musikkmiljø.
Ledelsen i Platon vil kanskje si at musikkdriften ikke er
redusert, at det bare er tale om en nødvendig, lokalemessig omdisponering. Men
enhver som kommer jevnlig i butikken, ser med en gang at avdelingen er under
hastig avvikling. Plateutvalget skrumper inn, innholdet i platekrybbene virker
mer og mer tilfeldig, den personalmessige spisskompetansen er forsvunnet. Og
det er trangt i bøttekottet, så trangt at man ikke har lyst til å oppholde seg
der i lengre tid.
Historien om Platon er en påminnelse om at slike
kulturinstitusjoner er sårbare vekster. Et miljø det har tatt år å bygge opp,
kan raseres på noen få uker. Inntil for nylig var Platon stedet du måtte besøke
minst en gang i uken – for å sjekke de nyeste platene, for å bli oppdatert, for
å snuse i platekrybbene, for å høre nytt fra Bergens musikkliv. I dag er Platon
en helt vanlig norsk platebutikk når det gjelder klassisk musikk og jazz: du
går der bare hvis du har et konkret plateønske – og du vet at det er tvilsomt om du finner hva du søker.
Vi er med andre ord tilbake hvor vi var for ti år siden:
Hvis du bor i Bergen og interesserer deg for klassisk musikk og jazz, må du
igjen venne deg til å importere dine plater selv. Men en ting er i det minste
blitt bedre siden sist: I dag kan du handle i de store internasjonale
platebutikkene via internet. Det er effektivt, det er rask, det er oven i
kjøpet billig – selv når alle
ekstraomkostninger er regnet med. Den plate du ikke fant i Bergens butikker på
mandag, sender internet-selskapene til deg så du har den i postkassen fredag.
Men det kan naturligvis ikke erstatte gleden ved å stå i en
riktig butikk, holde platene i hånden, gjøre uventede funn i platekrybbene, få
veiledning av velorienterte fagfolk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar